Produksjonen vil gå ned og melkeprisen opp

Phillip Goetz fra International Farm Comparison Network ga på årlige IDF-dagen (International Dairy Federation) et innblikk i hvordan den globale melkeproduksjonen utvikler seg. I 2025 økte produksjonen av melk globalt med 2,5 prosent som en respons på underdekning i markedet årene før. På lengre sikte mente Goetz at selv om det vil være prissvingninger vil trenden peke oppover. Stor etterspørsel etter smør er det som driver prisen oppover, og det blir et stadig større gap mellom prisen på melkepulver og smør. I EU forventes redusert produksjon t som følge av miljø-/klimakrav som vil øke kostnadene. Globalt bidrar høy oljepris og prisstigning på gjødsel til at produksjonskostnadene øker. Han viste til at produksjonskostnaden i Tyskland nå ligger over prisen melkeprodusentene mottar. Internt i EU er det de østlige områdene som vil være mest konkurransedyktige på pris og der produksjonen vil øke mest. Goetz utelukket ikke et underskudd på melk globalt og at vi kan se en melkepris på 80 eurocent (NOK ca. 8,70). Det åpner seg et vindu for eksport for Norge.

- Norge har bærekraft som et vinnerkort i tillegg til ernæringsargumentene og sterk merkevare, men kan ikke konkurrere på pris, sa Goetz og la til at Norge har en meget effektiv produksjon med høyt nivå på dyrevelferd og god sporing.

Den tyske melkemarkedsanalytikeren hadde også et klart budskap om reduksjon av metanutslippene fra melkeproduksjonen.

- I Europa har vi et så lavt utslipp av metan pr. melkeliter at det vil være krevende å redusere mye mer. I stedet bør vi heller gi støtte til områder med høye utslipp der det er mulig å redusere mye, mens vi kan opprettholde vår produksjon.

De nye mattrendene

Det grønne skiftet har blitt erstattet av de blå skiftet som Anne Zondag i Matprat karakteriserte som gastronasjonalisme. Et skifte fra fettfrykt og plantebasert til mettet fett, naturlig, protein og norsk. Norsk mat gir mening, animalske produkter har autentisitet, og det er faktisk mange som søker på nettet etter «Hva koster ei ku»! Bevisste forbrukere har blitt skeptiske og da ikke minst mot ultraprosessert mat. 78 prosent sier de vil redusere inntaket av slik mat. Fokuset nå er «næring pr. krone». Protein er i vinden, men ­«protein er ikke bare protein». Det er vanskelig å erstatte animalsk protein med vegetabilske alternativer, og plantebaserte drikker er i tilbakegang. Fettet får sin renessanse i kostholdet, og i en bolk på IDF-dagen om kostholdsrådene kom det fram at den tidligere fettfrykten har blitt nyansert i nyere forskning. Spesielt fermenterte meieri­produkter kan se ut til å ha en beskyttende effekt mot hjerte- og karsjukdommer til tross for inn­holdet av mettet fett. Professor Simon Dankel fra Universitetet i Bergen mente en gjerne må spise fete meieriprodukter forutsatt at kostholdet under ett er balansert. Han var klar på at forskningen ikke gir holdepunkter for at fete meieriprodukter er mindre helsemessig gunstige enn magre. Tine har på sin side gjennom avtalen om et sunnere kosthold forpliktet seg til å bidra til å redusere inntaket at mettet fett i befolkningen. Bergens­professorens hjertesukk var at han så en mengde yoghurtprodukter med sukker i butikkhyllene, men ingen uten sukker og med et høyere fett­innhold.

IDF

International Dairy Federation (IDF) en global bransjeorganisasjon for meierisektoren. Den samler nasjonale komiteer fra over 40 land og representerer hele verdikjeden – fra primær­produsenter til industri og forskning. I Norge er Tine, Geno, Q-Meieriene og Synnøve Finden blant medlemmene.